Flasking av batch #8 – Bek

Mørkt øl

Tirsdag 27. mars var vi alle-mann-alle og tappet Bek’en på flasker. Bek’en er en stout og som bildene viser under er den ganske mørk. Som vanlig smakte vi på ølet før flasking. Flere av bryggene har ikke smakt særlig bra på dette stadiet, men disse har blitt veldig bra etter noen uker på flaske. Bek’en smakte godt allerede nå! Der var en nydelig lukt og smak av røstet malt. Ikke så rart kanskje med tanke på at det var 0,5 kg (ca. 8%) av dette i mesken!

Under brygging av denne bommet vi litt på OG. I følge oppskriften skulle vi havnet på 1.049, mens vi havnet på 1.043. FG ble etter gjæring målt til 1.012. Dette skal gi et øl på ca. 4,1%.

Under forberedelser til flasking og under selve flaskingen ble tidligere brygg behørig prøvesmakt og analysert.

Følgende ble prøvesmakt:

Coopers Test (batch #1): Dette var vårt første «brygg». Brygg i anførselstegn fordi det var et ekstraktbrygg. Når dette ble konsumert etter brygging var vi alle begeistret. Antagelig viste dette første forsøket oss at det er mulig å lage godt øl hjemme. Dette ølet ble laget i oktober 2011 og holdt seg godt lenge. Flasken som nå ble prøvesmakt var den aller siste flasken fra dette brygget og den har stått ensom i øleskapet lenge. Vi konkluderte med at den har stått for lenge. Etter litt studier på nettet finner vi at denne konklusjonen kanskje var litt forhastet. Våt papp er en smaksassosiasjon som ofte framtrer i oksidert øl. Altså at ølet er tilført for mye oksygen etter gjæring. Under flasking av det ferdiggjærede ølet er det umulig å unngå at første flasken får en god del oksygen blandet ut i ølen. Dette skyldes luften som finnes i heverten inntil det kommer en jevn strøm med øl. Det samme kan skje med den siste flasken fordi vi da gjerne pumper med heverten for å få det siste ølet ut av slangen og ned i flasken. Det er ikke usannsynlig at den siste flasken av Coopers Test som vi drakk (unnskyld, prøvesmakte) på tirsdag, var første eller siste flasken som ble tappet!

Blek (batch #5): Dette er brygget som som ble laget etter oppskrift og ingredienser som fulgte med bryggerutstyret vårt. Dette var altså vårt første all-grain-brygg. Konklusjonen på prøvesmakingen denne gang er kort og godt: Denne er veldig god.

Jorvik (batch #6): Dette er kanskje det ølet vi sålangt er mest fornøyd med. Også dette ølet var en liten milepæl for oss da dette var første ølet vi lagde hvor vi selv satt sammen oppskriften. Også her er konklusjonen at denne fortsatt smaker veldig godt!

Damepils (batch #7): Flaskene som ble prøvesmakt hadde på dette tidpunktet stått til karbonering på ca. 15-16 grader i 6 dager og deretter ca. 1 døgn i øleskapet på ca. 2 grader. I tillegg ble to flasker satt i kjøleskap samme kvelden. Det var lærerikt å se at flaskene som hadde stått i øleskapet et døgn hadde fått såkalt «kjøletåke», mens flaskene som kun hadde stått i øleskapet i ca. 1 time fortsatt var veldig klare. Det var naturlig nok fortsatt litt lite kullsyre i dette ølet, men smaken var god. Muligens var det litt mye sødme i ølet, men det skulle det jo også være. Vi hadde forsøkt å sette sammen en oppskrift som ville gi et øl som minnet om Sol eller Corona. Av farge er ølet blitt kliss likt Carlsbergs Coopenhagen og de av oss som hadde smakt dette før, var enige om at også smaken var nokså lik. Skal bli spennende å smake denne igjen når den har fått noe mer tid i øleskapet.

Del gjerne innholdet!Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on FacebookPin on PinterestShare on RedditShare on Tumblr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*