Tapping av Batch #28 – Extra Special Bitter (ESB)

I går kveld var det samling i bånn for å få tappet ESB’en som vi brygget grytidlig en søndagsmorgen for litt mer enn to uker siden. Tilsammen fant ca. 68 liter øl veien ned i 207 0,33 l flasker som nå står til karbonering.

Nær karboneringstabbe

Vi var farlig nær en liten karboneringstabbe da undertegnede var skråsikker på at temperaturen som skal oppgis i bryggekalkulatoren var temperaturen på ølet i det øyeblikket det ble flasket. Temperaturen i ølet påvirker nemlig ølets evne til å holde på CO2. Jo kaldere ølet er, desto bedre holder det på kullsyren. Dersom ølet er varmt, vil altså mindre av CO2’en produsert under gjæring være igjen i ølet. Dagen før tapping kjølte vi ned dunkene som stod i gjæringsskapet til ca. 5 grader. Dette fordi ølet partikler i ølet bunnfeller bedre ved lavere temperaturer. Denne temperaturen ble satt inn i kalkulatoren og sukkerlake ble kokt. Inntil det kom kritiske spørsmål om dette fra med-flasketapper M. Etter noe intensiv googling fant vi ut at det er den høyeste temperaturen etter stormgjæring som skal oppgis i kalkulatoren og ikke temperaturen ved flasketapping.

Og, det gir mening: Under gjæringen produseres det CO2. En viss mengde av denne bindes i ølet og resten slippes ut i luften (oftest gjennom en gjærlås på gjæringsdunken). Mengden som bindes i ølet er altså avhengig av temperaturen. Stiger temperaturen så slippes mer av CO2’en ut. Men så er det jo ikke slik at det kommer mer CO2 i ølet fordi om ølen kjøles ned! På dette tidspunktet er gjæringen over og produksjonen av CO2 har stoppet opp. Ergo vil mengde CO2 i ølet bestemmes av den maksimale temperaturen ølet har hatt etter gjæring (altså etter at produksjonen av CO2 har stoppet opp).

Og dette er viktig! Det betyr svært mye for hvor mye sukker vi bruker til karbonering. I går kunne vi endt opp med å karbonere med bare litt mer enn halvparten av den mengden sukker vi faktisk endte opp med å bruke. Det hadde blitt et flatt øl.

Vi har ikke hatt denne problemstillingen tidligere da dette er første gang vi har utført såkalt crashcooling. Tidligere har ølet hatt en temperatur fra gjæring til flasking og da er ikke dette relevant.

Flate engelske ales

Og apropos flatt øl. Ølet vi lager er en engelsk ale og disse skal være noe «flate». Vi ville likevel ikke legge oss for lavt og endte opp med å karbonere denne likt til Batch #27 (DIPA) – altså 2,2 vol.

FG og alkoholprosent

FG ble målt til 1.013 noe som er en utgjæringsgrad på 78%. Ølet blir rundt 6%.

Prøvesmaking av øl

Ingen seanse (untatt de grytidlige søndagsmorgenene) er komplett uten noe prøvesmaking. Denne gang ble det smakt på divsere IPA/DIPA som var tatt med fra De Bierkoning i Amsterdam. Vår DIPA er god – det er det ingen tvil om, men disse som vi smakte i går kveld har «noe» som vi savner mer av i vår. Om dette oppstod det tildels høylytte diskusjoner om dette «noe» var forårsaket av maltsødme eller om det var en spesiell humle som var framtredende. Vi kom ikke til noen enighet – men ble likevel  enige om at vi trygt kunne ha i mer spesialmalt for å øke restsødmen neste gang vi brygget DIPA.

Ellers prøvesmakte vi Batch #25 – Hvitweiss etter rykter om at denne var over toppen. Og det var den definitivt. Ettersmaket var besk. Og det kun 3-4 måneder etter tapping. Øl er ferskvare! Vi har tro på at f.eks. DIPA’en vår, som har mye mer humle og har mye mer alkohol i seg, vil kunne stå lenger uten å tape seg.

Bilder fra tappingen

 

Del gjerne innholdet!Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on FacebookPin on PinterestShare on RedditShare on Tumblr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*