Extra Special Bitter – Ekstra spesielt og bittert?

Humle

Humle

Hva er egentlig en Extra Special Bitter (ESB)? Det høres umiddelbart ut som noe ganske spesielt og veldig bittert. Men det er slett ikke tilfelle! Her finner du både litt info om øltypen og informasjon om vår oppskrift på ESB og hvordan våre forsøk på å lage ESB har gått!

Hva er en ESB?

ESB er en ale, men all ale er selvsagt ikke ESB. ESB er altså en undertype av ale. ESB er en pale ale, men selvsagt er heller ikke alle pale ale en ESB. Det mest vanlige ølet du får på en tradisjonell engelsk pub er en pale ale kalt Bitter, eller Ordinary Bitter. Det er dette som er den «vanlige» alen du får på pub england. Alle engelske bryggerier har minst en bitter i sitt sortiment. Så når en snakker om en pale ale, så snakker man altså oftest egentlig om en bitter. Dette skiller en type ale (Bitter) fra andre ales som f.eks. Porter eller Mild (en mørkere og ofte lite bitter øl – f.eks. brown ale). En bitter er ofte ikke så alkoholsterk – under 4%. Den er ikke særlig bitter (i forhold til en amerikansk ale eller en IPA) og den skal være «Quaffable» … lettdrikkelig. En øl du kan drikke hele kvelden uten å bli oppblåst eller full.

Ønsker du å lese mer om Bitter kan du gjøre det f.eks. her, her eller her.

Så der har du bitteren.

Best Bitter og Special Bitter

Så har vi Best Bitter og Special Bitter. Dette er litt sterkere varianter av en bitter. Noe mer alkohol og ofte noe mer humlebitterhet. De er ofte også litt mørkere i fargen. Og da slik at en Special er enda mer slik enn enn Best. Extra Special blir da enda litt mer av alt. Men altså … det er fortsatt ikke spesielt mye på noen som helst måte – ikke i form av alkoholstyrke, ikke i form av farge og ikke i form av bitterhet eller aroma.

Når vi nå har brygget Extra Special Bitter, så har vi altså laget en litt sterkere og litt mørkere variant av en av verdens mest vanlige øltyper … Verken veldig spesielt eller veldig bittert.

En ESB skal ha godt med maltsødme, gjerne med et tydelig karamellpreg og den skal ha et tydelig humlepreg (men altså ikke så mye som f.eks. de amerikanske velhumlede ølene og i allefall et godt stykke unna IPA).

Tidligere forsøk

Før batch #30 har vi har brygget bitter to ganger. Et av våre aller første allgrainbrygg var et øl vi kalte Jorvik (batch #6). Jorvik var med sine 4,7% og 34 IBU noe midt mellom en Ordinary Bitter og en Best Bitter. Av våre smaksnotater finner vi at den

er muligens det beste ølet vi har laget sålangt. Den hadde masse fylde, passelig sødme, rikelig med humlesmak og passe bittert.

Vi gjorde derfor et nytt forsøk i batch #28. Vi la på litt og siktet på en alkoholprosent på hele 6,4 og en IBU på 35 (omtrent det samme som Jorvik).  En del ting gikk imidlertid veldig galt med batch #28 … Dette skulle være en klone av Fullers ESB, men vi fikk ikke fatt i de rette ingrediensene. Maltpusheren vår hadde ikke pale malt og vi måtte bruke pilsmalt i stedet. Gjærvalget var tvilsomt (Safale S-04) og høyst sannsynlig fikk vi en infeksjon i en eller to av de 3 gjæringsdunkene. Tilbakemeldingene på ølet har variert helt fra «kjempegodt og lettdrikkelig» til «helt udrikkelig». Derfor tror vi det var forskjell på ølet fra de ulike dunkene. I øyeblikket står det 2-3 kasser igjen av dette ølet i kjelleren og det vil stå lenge i et eksperimentelt forsøk på å se om lagring kan ta knekken på usmakene.

Batch #30

Fullers ESB

Fullers ESB

Batch #30 er altså sålangt vårt tredje forsøk på denne stilen. Også denne gang er det en Fullersklone. Denne gangen har vi gått litt ned igjen på styrken (5,3%) og litt opp igjen på IBU (37) og fargen er litt mørkere enn på våre tidligere forsøk. Dette plasserer ølet trygt i kategorien Extra Special Bitter.

I oppskriften bruker vi litt over 90 % Maris Otter malt og nesten 10 % crystal (75). Maris Otter som basemalt skal gi god maltsødme og da en type smak som ofte beskrives som brødaktig, nøtteaktig og kjeksaktig. Den kan brukes som basemalt i alle engelske øltyper. Crystalmalten gir ølet en høyere restsødme (gir mindre gjærbart sukker) og denne restsødmen materialiserer seg i ølet som en karamellsmak. I tillegg gir crystal mye farge til ølet, spesielt denne relativt mørke varianten vi har valgt.

Vi har brukt utelukkende engelske humler som Challenger, Target og East Kent Golding (EKG).

Wyeast 1968 - smack pack

Wyeast 1968 – smack pack

Vi ønsket å eksperiementere litt med gjæren denne gangen og siden vi gjærer i 3 ulike dunker bestemte vi oss for å gjære med 3 ulike gjærtyper:

  • Dunk 1: Gjæret på Wyeast 1968 London ESB Ale
  • Dunk 2: Gjæret på wlp007 Dry English Ale
  • Dunk 3: Gjæret på slurry av Safale us-05

Oppskriften vi brukte på batch #30 (justert for meskeffektivitet) finner du her.

Da vi åpnet gjæringsskapet for å inspisere gjæringsforløpet (les: stå å sikle litt og glede seg) slo en lukt mot oss som minnet om lukten fra et ølstenkt teppe på en gammel engelsk pub. Dette lovet godt.

Flasking

Flaskingen av dette brygget er behørlig dokumentert i eget innlegg, men nevner her bare kort at vi for for første gang benyttet omstikkingskar med kran og flaskefyller. Det fungerte glimnrede og vi har stor tro på at dette ga mindre oksygen i ølet og dermed bedre holdbarhet.

Prøvesmaking

Vi er noen utålmodige sjeler. Ølet ble tappet på flasker på søndag 26. januar og det fikk stå i ro helt til tirsdag 28. januar før vi måtte sette en flaske fra hver gjæringsdunk til kjøling slik at vi fikk prøvesmakt litt senere på kvelden.

Våre notater fra smakingen:

Flaske fra dunken med Wyeast 1968:

  • Overraskende godt (med tanke på at den har stått bare få dager på flaske)
  • Mye malt, karamellaktig sødme
  • Passe bitter!
  • Noe gjærsmak

Flaske fra dunken med WLP007

  • Mer crisp/frisk (fruktig?)
  • Mer uferdig i smaken
  • Noe «spissere» i avslutningen

Flaske fra Safale us-05 slurry:

  • Mye mer «ferdig» enn de to andre
  • Mer karamellsmak (en behagelig brent-karamell smak)
  • Mer karbonert enn de to andre
Prøvesmaking batch #30

Prøvesmaking batch #30

Oppsummert: Dette er utrolig spennende. Det er jo ingen overraskelse at ulike gjærtyper gir ulik smaksprofil, men dette er første gang vi gjæret samme vørteren med ulike gjærtyper og det er artig å kunne notere oss at vi allerede kjenner forskjell på ølene. Det blir spennende å se hvordan smaken på de ulike variantene utvikler seg over tid. Det vil vi komme tilbake til i et senere blogginnlegg!

Hvis du har kommentarer eller spørsmål til våre høyst uvitenskapelige og lite kildebelagte utlegninger om Bitter og engelske ales eller om oppskriften vår eller hva som helst annet – ikke nøl med å bruke kommentarfeltet under! Legg gjerne inn lenke til din ESB-oppskrift hvis du har brygget denne før!

Del gjerne innholdet!Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on FacebookPin on PinterestShare on RedditShare on Tumblr
Tagged on: , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*