Tapping av Batch #34 – Blonde (sommerøl)

kjøleskap med fatOppskriften til Batch #34 Blonde ble til fordi vi ønsket et lett og lyst alkoholsvakt øl til lyse sommerkvelder. Den er derfor brygget på hovedsaklig lyse maltsorter som pale ale, pilsner og hvetemalt, samt noen gode never carapils. Med ny humle fra New Zealand håper vi dette blir snadder! 19. juni ble denne tappet på 4 fat og satt til karbonering på 1,2 bar.

Når den nå har stått på fat i 10 dager og den ser fantastisk ut! Men den smaker ikke like godt. Den har desverre et tydelig preg av diacetyl.

Gahr Smith-Gahrsen skriver i et innlegg på Norbrygg om diacetyl:

Diacetyl er en kjemisk forbindelse (et diketon, C4H6O2) som dannes naturlig i øl under alkoholgjæringen, men gjær bryter den som regel ned igjen mot slutten av gjæringsforløpet. Det opptrer typisk i ferdig øl hvis gjæren av en eller annen grunn har blitt forhindret fra å gjøre ferdig «jobben» sin, f.eks. ved raskt temperaturfall, for lite tilgang på oksygen i begynnelsen av gjærinen, eller ved infeksjoner fra pediococcus-bakterier. Diacetyl-resten vil si at man hever gjæringstemperaturen mot slutten av gjæringsforløpet (typisk når man er 2/3 av veien mot FG), vanligvis med 3-5 °C, alt etter hvilken gjærtype/øltype man har med å gjøre. Økt temperatur gir et lite støt til at gjæren skal holde aktiviteten oppe når det blir mindre tilgang på næring, og slik bidra til at diacetyl gjenopptas av gjæren. Hvis man bruker nok frisk gjær, ikke starter gjæringen på for høy temperatur eller på en eller annen måte stresser gjæren, er det stort sett ikke nødvendig med noen egentlig diacetylrest, men i de fleste tilfeller gjøre det heller ingen skade.

Regulator med trykkI ettertid ser vi at gjæringsforløpet på batch #34 ikke var ideelt:

  • Vi gjæret den lavt (15 grader) for å få en «ren» smak (høyere temperaturer kan gi mer fruktig smak)
  • Tørrgjæren ble drysset rett i dunken
  • Det tok flere døgn før gjæringen kom i gang
  • Vi coldcrashet for tidlig (eller vi skulle ikke gjort det i det hele tatt)
  • For kort gjæringstid totalt

Så ut av de 11 dagene ølet totalt hadde på dunken var de 2-3 første dagene ikke optimale. Deretter stormgjæret det som normalt og etter en dag eller to coldcrashet vi rett til 2-3 grader. Den aktive perioden i dette forløpet ble altså altfor kort. Lesson learnt. Vi har tidligere laget godt øl med kortere gjæringsforløp enn dette, men da har gjæringen kommet raskt i gang og vi har ikke coldcrashet.

En annen ting er at vi må slutte å drysse gjæren rett i vørteren. Mange sier dette går fint, men det finnes også mange kilder som påpeker at det ikke er heldig.

Diacetylsmaken skal visstnok kunne forsvinne ved lagring. Spørs om ikke mye av dette ølet settes bort i en mørk krok av kjelleren.

Del gjerne innholdet!Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on FacebookPin on PinterestShare on RedditShare on Tumblr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*