Tapping av batch #36 – CAPA

Desinfisering av fat

Desinfisering av fat

I går kveld tappet vi batch #36 på fat. Dette var ølet som voldet oss en del trøbbel under koking og kjøling grunnet forsøket med å bruke tørket pomerans i stedet for revet appelsinskall som vi tidligere har brukt. Pomeransbitene svellet og satte seg fast i pumpen. Volumet som ble satt til gjæring var derfor noe mindre enn det vi vanligvis ender opp med etter en brygge kveld.

Fatene var nokså rene fra før men fikk likevel en omgang med PBW og varmt vann. Fatene ble trykksatt og vaskevannet ble kjørt fra fatet og gjennom tappetårnet slik at også dette fikk seg en vask. Deretter ble et fat fyllt halveis opp med en starsanløsning og trykksatt. Denne starsanblandingen ble deretter overført ved hjelp av trykk fra fat til fat. På denne måten fikk vi desinfisert alle fatene og samtidig beholdt lokket på fram til tapping.

Totalt ca. 65 liter tappet og fordelt på 4 fat.

Starsanskum presses ut av fatet under tapping

Starsanskum presses ut av fatet under tapping

Vi overfører ølet fra gjæringsdunken til fatet ved hjelp av en autohevert og slange løst ned i fatet. Neste gang vurderer vi å prøve ut en annen metode vi har lest om på facebook (i gruppen «For oss som brygger selv» – flott gruppe!). Denne metoden går ut på å beholde lokket på (men uten trykk i fatet) og koble slangen til inngangen på fatet. Fra utgangen på fatet kobles en slange hvor andre enden holdes nede i vann i f.eks. et glass eller en flaske. På denne måten får man et lukket system hvor det vil komme inn minimalt med oksygen. Oksygen i denne fasen er ikke ønskelig. Oksygen i ølet gjør at det utvikler seg usmaker og holdbarheten blir dermed kortere.

Ølene som vi hittil har tappet på fat har brukt lang tid på å klarne – mye lengre tid enn det har tatt når vi har flasket ølet. Grunnen til dette er ganske enkel: partikler (proteiner, humlepartikler, gjærrester o.l.) i ølet bruker ganske enkelt lengre tid på å falle til bunns i et høyt fat enn i en relativt lav flaske.

For å skynde på denne prosessen litt har vi denne gang tatt i bruk Isinglass. Et stoff utvunnet fra fiskenes svømmeblære(!) som sørger for at partiklene i ølet klumper seg bedre og dermed faller raskere grunnet økt vekt. Som en kuriositet er det mange vegetarianere som av denne grunn ikke drikker øl hvor dette stoffet er brukt. Mer øl på oss!

De spesielt interesserte kan lese mer om isinglass her og og om Stokes lov her og her.

Håpet er altså at ølet klarner fortere og at proteiner, gjær og humlerester samler seg på bunnen og kommer ut sammen med den første halve halvliteren!

Under følger noen bilder fra gårdskveldens tapping av øl på corneliusfat.

Del gjerne innholdet!Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on FacebookPin on PinterestShare on RedditShare on Tumblr
Tagged on: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*