Tapping av batch #43 – DIPA II

I går kveld tappet vi batch #43 – DIPA II på fat. Det gikk ikke helt som planlagt til tross for nyutviklede sjekklister og fulltallig mannskap. Her er en kort oppsummering, noen få bilder og litt å huske på til neste gang!

Litt om oppskriften

Oppskriften kan du se i innlegget om brygging av batch #43. Tanken denne gang var en DIPA med litt citruspreg og samtidig ganske tørr. DIPA’ene vi har laget hittil har blitt mesket på ganske høy temperatur og kombinert med høy OG gir dette ganske søtt øl. Vi ville se hva som skjedde om vi mesket mye lavere og bestemte oss for 63 grader.

Vi hadde håpet på 82% utgjæring og en FG på 1.015. Vi fikk en FG på 1.013 og det er svært høy utgjæring (84%). To ting er verdt å merke seg her. Det ene er at det kan synes som om den lave mesketemperaturen har fungert med tanke på å få ut mye gjærbare sukkerarter under mesking. Det andre er at vi tilsynelatende ikke har hatt noe som helst problemer med gjenbruken av gjær. Gjæringen startet etter få minutter og tok av noe voldsomt.

STC-1000+ viser coldcrach-temperatur

STC-1000+ viser coldcrach-temperatur

Coldcrash

Det nye gjæringsskapet fungerer som en kule (sett bort fra at det gamle kjøleaggregate bråker noe inn i hampen). Det drar ølet raskt ned mellom 1-2 grader og det har god effekt på bunnfelling av gjær, proteiner og humlerester!

Sjekklister

Nytt denne gangen var at vi på forhånd hadde laget sjekklister. Grunnene til at vi har laget sjekklister kan du lese mer om i innlegget om tapping av batch #42!

Trøbbel!

Selv med sjekklister var det noe som måtte gå galt. Dette ølet er tørrhumlet med ikke mindre enn 300 gram humle. Til tross for nesten to døgn på 1,8 grader (som bør ha medført ganske god bunnfelling av gjær og humlerester) fant en del av denne humlen veien ut gjennom tappekranen. På grunn av måten vi tapper på (gjennom en ball lock kobling på corneliusfatet) førte dette raskt til at tappelinjen gikk tett. Vi kunne ikke begripe hvorfor det ikke fløt øl fra gjæringstanken til fatene. Men grunnen var altså potte tette ball lock koblinger.

Til neste gang: Høsten gjær først, slik at vi i størst mulig grad får dradd tørrhumlelaget under tappepunktet på karet. En annen ting å vurdere er å bruke humlepose (og eventuelt bruke blomst). Problemet med slik pose er at den har en tendens til å ligge å flyte på toppen av ølet i stedet for å synke ned i ølet. En annen ting er at den ikke bør synke helt ned da den kan blokkere utløp både til tapping/prøvetaking og gjæringhøsting …

Etter å ha skiftet koblinger et par ganger (og høstet gjær) kom tappingen i gang som normalt – riktig nok gikk det litt saktere enn tidligere, men ølet ble i allefall overført.

Starsan. "Foam is your friend!"

Starsan. «Foam is your friend!»

Volum

Det er stadig en utfordring å vite hvor mye øl som faktisk er klart til å bli tappet. Vi vet ikke med stor nøyaktighet hvor mye øl vi overførte til gjæringskaret i utgangspunktet og vi vet ikke hvor mye øl som blir liggende igjen i bunnen av konen, og vi vet ikke nøyaktig hvor mye som går med til gjærhøstingen. Vi siktet denne gangen på 4 fat med ca. 17 liter og så skulle resten gå på et restfat som skulle tilfalle bryggeriet. På grunn av trøbbelet nevnt ovenfor og oppstyret rundt dette ble fatene fyllt fulle. Derfor ble det kun tappet på 4 fat. Hvilket betyr at vi tappet ca. 4 x 19 liter = 76 liter.

Noen bilder

 

Del gjerne innholdet!Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on FacebookPin on PinterestShare on RedditShare on Tumblr
Tagged on: , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*