Batch #66 – London Beer Flood Porter

Når vi nå skulle brygge porter var det tenkte vi at vi kunne navngi den til minne om den store øl-oversvømmelsen i London i 1814 da øl og vørter rant nedover gatene i området rundt Tottenham Court Road og drepte 8 mennesker. Ulykken skjedde hos bryggeriet Horse Shoe Brewery. Det hele startet med en tank på litt mer enn 500.000 liter porter som ga etter for trykket og ølet som fosset ut ødela flere andre tanker. Resultatet var at nesten 1,5 million liter vørter og øl fosset ut i gatene, rev ned vegger og fylte kjellere.

Vi har jo gått over til ny, online bryggesoftware (Brewfather) og da lenker vi bare til oppskriften her.

Portermesk

Det var to ting som ikke gikk helt etter planen denne gangen (det må jo alltid være noe).

Det første var at vi egentlig hadde satt opp oppskriften med tørrgjæren Lallemand London ESB. Denne var imidlertid Vestbrygg utsolgt for (lagerstatus om dette var oppdatert på websidene deres, så de kan ikke klandres). Vi måtte derfor velge en annen gjær og valget falt på Lallemand Windsor. Produsenten sier at «Windsor does not utilize the sugar maltotriose (a molecule composed of 3 glucose units)». Dette er sukkerartene som produseres på høye mesketemperaturer. Det vil med andre ord – om vi har forstått dette rett – medført at vi gjort to ting for å få skikkelig mye restsødme i dette ølet: 1) den opprinnelige avgjørelsen om å meske høyt for å få mye sødme og 2) det litt impulsive valget av erstatningsgjæren Windsor som også bidrar til mer restsødme. Resultatet? En FG på 1.023! Legg til at vi skulle hatt en OG på 1.060 men ikke fikk mer enn 1.055, så kan man regne ut at denne vil klokke inn på edruelige 4.2 % … Men med den restsødmen så blir nok dette neppe noen tørsteslukker likevel.

Sjekkliste

Det andre som ikke gikk helt etter planen skyldtes en feilberegning med tanke på varmeutviklingen som følge av stormgjæringen. Vi gjærer i et eget skap utstyrt med STC-1000, kjøleaggregat og varmekabler. STC’en ble stilt inn på 18 grader ihht. oppskriften. Dagen etter at gjæringen var startet tenkte undertegnede at det jo var helt unødvendig å ha kjøleaggregatet koblet til. Tanken var at kjøleaggregat og varmekabler unødvendig ville «jobbe mot hverandre». Det var jo ikke mer enn ca. 10 grader i rommet. Det burde derfor være tilstrekkelig å ha tilkoblet varmekablene slik at disse ville løfte temperaturen dersom den falt for lavt. Men der undervurderte vi varmeutviklingen i stormgjæringen gitt! Dagen etter feilvurderingen fant vi gjæringsskapet med en temperatur på 21 grader. Varmproduksjonen i stormgjæringen hadde altså klart å løfte/holde temperaturen i vørteren til 21 grader til tross for bare 10 grader i rommet. STC’en ble derfor stilt inn på 21 grader og gjæringen sluttført på denne temperaturen.

Mørk men gylden vørter

Vi har siden sist brygg gjort en liten nyinvestering og kan i grunn ikke forstå hvorfor vi ikke har kjøpt denne for lenge siden! Nyvinningen heter thermowell og er rett og slett et lite rør som monteres i tanken slik at man kan putte termometersensoren inn fra utsiden. På den måten får man målt temperaturen i senter av tanken og ikke ved ytterkanten slik man gjør om man fester sensoren på utsiden av tanken.

Det er ellers ikke stort å rapportere verken fra bryggingen eller tappingen. Begge deler gikk denne gangen greit.

Bilder fra brygging og tapping:

Tagged on: , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.