Bryggeriet vårt!

Vi startet, som mange andre, med såkalte ølsett (blant annet Coopers), men det var bare fordi vi var utålmodig. Vi hadde allerede bestilt en Beer Brew 30, men det var lang leveringstid. Når vi endelig fikk den gjorde vi noen enkle modifiseringer og gjennomførte ca. 15 brygg på denne før den sa takk for seg grunnet overoppheting.

Vi gikk da i gang med å bygge et bryggeri basert på gamle varmtvannsberedere. Noen bilder under byggingen:

 

Kokekar og maltrør

Bryggeriet består av et kokekar på ca. 55 liter og et på ca 100 liter. Begge karene har kuleventil i bunn. Det store kokekaret har i tillegg kuleventil til vørteruttak plassert litt over bunnen på karet. Bunnventilen i det store karet brukes som «avløp» og har fastmontert en litt tykkere hageslange som fører rett i sluket. Det lille kokekaret har et varmelement på 3 kw og det store har 2 x 3 kw. I tillegg har vi et maltrør med silbunn som kan senkes ned i det store kokekaret, slik:

Det meste vi har mesket med dette maltrøret er litt over 28 kg – og det var fortsatt mye å gå på.

Vinsjon for å heve og senke maltrør

Vinsjen for å heve og senke maltrør

Vinsj

Maltrøret heves og senkes ved hjelp av en vinsj. Det kan fort bli litt vekt i maltrøret da malten binder til seg ca. 1 liter vann pr kg malt – altså kan det fort bli snakk om 40 kg + rørets egenvekt.

Nytt bryggeri - med motstrømskjøler høyt og midt i bildet

Nytt bryggeri – med motstrømskjøler høyt og midt i bildet

Kjøling

Det finnes mange måter å kjøle ned den kokte vørteren på. Vi har valgt en løsning der vørteren kjøles på vei fra kokekaret til gjæringskaret. Det er om å gjøre at denne prosessen går fortest mulig og vi har derfor anskaffet en såkalt motstrømskjøler. Dette er en rør-i-rør sak der vørteren går i det innerste røret og iskaldt vann går motsatt vei i det ytterste rørert.

Fastmontert pumpe.

Fastmontert pumpe.

Pumpe

Bryggeriet har pumpe som kan sende vørteren gjennom en resirkuleringssløyfe eller gjennom motstrømskjøleren til gjæringskar. Den kan også flytte varmet skyllevann fra det andre kokekaret og opp i meskekaret. Pumpen var vi heldig å få av en av de mange utrolige hjelpsomme folkene på forumet på norbrygg.no.

Styringsskapet virker som det skal

Styringsskapet virker som det skal

Styringsskap

Styringsskapet vårt har brytere for alle 3 varmelementene. Varmelementet i kokekaret for skyllevannet styres via en STC-1000 (i tillegg til å være koblet til en «dimmer» slik at vi i nødsfall kan bruke denne på en 10 amper kurs). Det første varmelementet i den store kokekjelen er koblet til en sestos pid som styrer temperaturen i mesken. Temperaturføleren er plassert nær slutten av sirkusjonssløyfen slik at det er temperaturen på vørteren som pumpes ut over mesken som styrer om det gis mer eller mindre varme. Det siste elementet styres av en «dimmer» og brukes når vi koker opp. Den er utrolig hendig for å hindre at det koker over. Til slutt har styringspanelet en bryter for å slå av og på pumpen. Styringsskapet har tre helt ordinære støpsler som vi setter strøm på når vi brygger. Det er altså ikke fast montert på det elektriske anlegget.

Vann inn og ut

Vann inn og ut

Vanninntak

Bryggeriets «ferskvannsinntak» kobles enkelt til kranen i vaskerommet med en gardena hurtigkobling. Når denne er tilkoblet kan vi tappe vann i kokekarene eller vi sende kaldt vann gjennom motstrømskjøleren. Det varme vannet som produseres av motstrømskjøleren under kjøling av vørteren kan enkelt ledes ned i det minste kokekaret (slik at vi kan bruke det varme vannet som vaskevann når bryggeriet skal vaskes) eller ut via fastmontert slange som går rett i sluket.

Ventilasjon

Det damper noe avsindig når over 90 liter vørter skal koke ned ca. 10%. Avtrekk er ordnet med en gammel kjøkkenvifte og et flexirør gjennom veggen. Kjøkkenviftent er fra en gammel ventilatorhette – ribbet til det ugjenkjennelige og skrudd opp i taket like ved et kjellevindu. Når vi brygger trenger vi bare å åpne vinduet, fyre opp viften og hele nabolaget dufter deilig slik det gjorde på Kalfaret i gamledager.

Gjæring

Nytt gjæringsskap

Nytt gjæringsskap

Vi har flere kjøleskap knyttet til bryggeriet. 3 av dem er for lagring av øl og et fjerde er dedikert til gjæring. Dette styres av en STC-1000 som er koblet til selv strøminntaket til kjøleskapet og et varmelement montert i kjøleskapet. Når det er for varmt starter kjøleskapets kompressor og blir det for kaldt fyres varmelementet opp. Temperaturavvik fra satt temperatur er +/- 0,3 grader.

Til slutt noen flere bilder av bryggeriet under bruk:

 

Vi har flere forbedringer som vi ønsker å gjøre i bryggeriet:

  1. inline oksygentilførsel i vørterstrømmen
  2. inline temperaturmåling ut fra motstrømskjøler
  3. større bunnventil i det lille kokekaret – slik at det går raskere å vaske bryggeriet etter bruk
  4. 3 stikkontakter koblet til egne 16-amper kurser – slik at vi slipper å bruke et virvar av lange skjøteledninger for å få strøm på bryggeriet

Vi er svært takknemlig for kommentarer, spørsmål og forslag til forbedringer! Bruk kommentarfeltet under!

Del gjerne innholdet!Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on FacebookPin on PinterestShare on RedditShare on Tumblr

21 thoughts on “Bryggeriet vårt!

    1. Ørnegård Post author

      Takk for tilbakemelding! Kjekt å dokumentere litt, ja. Husker når vi startet bryggingen selv, tørsten var stor etter å lese om hvordan andre gjorde saker og ting. Kjekt å kunne gi litt tilbake 🙂

  1. Karl Eric

    Flott anlegg, virkelig god inspirasjon!
    Jeg lurte på om dere kunne delt el.diagrammet for temperaturkontrollene osv? Og lurer også litt om detaljer på hvilke varmeelement og andre komponenter dere har brukt, og hvor dere evt har kjøpt de?

    1. Ørnegård Post author

      Hei! Vi tok en bereder og kappet i riktig høyde. Så slisset vi den på langs og kuttet bort en remse på 2-3 cm og sveiset sammen igjen. Den fikk en litt oval for av dette, men ikke værre enn at den smetter ned i kokekaret.

  2. Anders

    Hvordan fungerer inline oksygentilførsel når dere pumper over til koniske gjæringskaret og hva slags utstyr benytter dere til dette? Evt hvor er det kjøpt?

    1. Ørnegård Post author

      Vi har kjøpt denne: oksygendings fra morebeer.com. Vørter sendes inn en plass og oksygen en plass via innebygget brusesten. På vei ut en tredje plass måles temperaturen. Veldig grei!

      I tillegg har vi kjøpt et billig flowmeter av denne typen: flowmeter fra aliexpress.com … Jeg husker ikke helt i farten om vårt hadde en litt annen måleskala, men det viktigste er at du kan måle fra 0,5 til 1,5 (har aldri lest om noen som som bruker mer eller mindre enn dette). Flowmeteret måler antall liter oksygen i minuttet. Vi har lest nettet fram og tilbake i et forsøk på å finne ut hvor mye oksygen som bør tilsettes. Problemet er at det er mange parametre (hvor stor vørterflowen er, OG, temperatur og sikkert mer). Vi har landet på 0,5 liter pr minutt på halve batchen. Vi har ikke mange batcher erfaring å vise til, men det har tilsynelatende fungert bra – ølene blir gode!

      Oksygen har vi kjøpt på Jula: oksygenflaske. Denne krever en regulator som vi bestilte fra WeldUK. Sendte dem en epost til enquiries@welduk.com

      Her er eposten jeg sendte:

      Hi!

      I am in need for an regulator and was told that you sold an «Oxygen
      regulator for oxyturbo and Bernzomatic welding kits E50».

      The price that was mentioned was £26,99 – but this was two years ago.

      Do you still sell this? If so and if the price has not gone up to
      much, can you ship one to Norway?

      Shipping address:

      Øystein Ørnegård
      Krokeidevegen 37
      5244 FANA

      I also understood that you accept Paypal payments?

      Best Regards,
      Øystein Ørnegård

      Alt ordnet seg med paypal og de leverte raskt. Prisen når jeg kjøpte var £ 30.99.

      I tillegg trenger du noe slange og noen slangeklemmer. Rimelig kurrant å montere 🙂 Og veldig enkelt å bruke!

  3. Eivind

    Hei!

    Hva slags varmeelement bruker dere i gjæringsskapet? I ferd med å bygge et selv, men er veldig i tvil om hva jeg skal bruke som varmekilde

        1. Ørnegård Post author

          Når vi gjæret i 30-litersdunker i et kjøleskap, så fikk vi plass til stativet til et sånt trådkurvsystem. Vi surret da kabelen opp og ned langs denne. Her er et bilde:

          Varmekabel i kjøleskap

          Nå når vi har bygget nytt gjæringsskap og fått større tank, har vi laget et opplegg hvor vi har surret den langs bakveggen:

          Varmekabel i nytt gjæringsskap

      1. Eivind

        Den ser ikke ut til å være CE merket? Lurer på om det et krav til slikt utstyr. Dersom uhellet skulle være ute og en brann oppstår, tror jeg man ser på en avkorting i forsikringsoppgjøret.

        1. Ørnegård Post author

          CE-merking er kun produsentens egen deklarasjon på at disse garanterer for at visse krav er oppfylt for produktet. Med slik merking har produktet fri markedsadgang i EØS-området. Det er altså produsenten selv som påser at kravene er oppfylt og det er de selv som vurderer om merket skal settes på produktet. Det er ingen tredjepart (en eller annen form for godkjenningsinstans) inne i bildet. Det er med andre ord ikke på noe vis forbudt å kjøpe eller bruke slikt utstyr (en annen ting er at det kanskje ikke er anbefalt), bortsett fra en del visse radio- og teleprodukter. Og jeg tviler på om forsikringsselskap kan nekte deg oppgjør bare fordi produsenten selv ikke har deklarert at produktet oppfyller visse krav. Men for all del: Alle beskrivelser på bloggen her er kun lagt ut for underholdning og må kun kopieres på eget ansvar! Bryggerstupet tar ingen ansvar for helseskader og ulykker som følge av feil 🙂

    1. Ørnegård Post author

      Satte bare maltrøret oppå en perforert plate og punktsveiste fra innsiden. Overskytende plate ble kappet/slipt bort fra utsiden.

  4. Bjarte F

    Hei!

    Har brygget en del brygg nå ved bruk av mesking (kjøleboks) separat fra kokekar. Vil nå prøve å lage (bygge) en all-in-one som ligner på deres ølbrygger. Lurer derfor på noen ting.
    Hvor kjøpte dere de varmeelementene fra, hva heter de og hvordan bøyde dere dem til?
    Hva er fordelen med hull i bunn kontra hull på siden?
    Ser dere har bygget et eget styrings-skap, hva er fordelen med dette mot å kjøpe en PID?
    Hvilken PID vil dere anbefale for å gjøre jobben riktig?
    Mvh Bjarte

    1. Ørnegård Post author

      Hei!

      Varmelementene kjøpte vi på ebay hos Cateringparts. Der kan du velge mellom et stort utvalg av lengder og wattstyrker. Våre er 3000w og jeg tror de var 8 fot.

      Elementene ble levert bøyd i sirkler og det var enkelt med håndmakt å bøye sirkelen til slik at den passet fint ned i karene. Endene måtte bøyes litt ekstra fordi vi ville ha dem inn lavt i kokekaret (da havnet de i buen i bunnen). Dette gjorde vi også bare med hendene så vidt jeg husker.

      Husk at du også trenger gjennomføringer. Vi brukte disse: http://www.ebay.co.uk/itm/GL06-SEALING-GLAND-KIT-TO-SUIT-8mm-OD-STRAIGHT-DRY-ROD-HEATING-ELEMENTS-/130404427256?hash=item1e5cb5a5f8. De har fungert greit. Synes å huske vi fikk litt problemer med en av pakningene som sprakk/delte seg når vi skrudde til. Kan være lurt å kjøpe et ekstra sett.

      Litt usikker på hva du egentlig spør om når det gjelder hull i bunn kontra siden. I skyllevannskaret har vi bare et utløp og det er i bunn. Fra skyllevannskaret skal en typisk bruke alt vannet og det var allerede et hull i tanken her, så det passet fint. I kokekaret har vi to uttak, ett i bunn og ett litt over bunnen. Bunnuttaket benyttes bare under vasking av karet – for å drenere ut vaskevannet. Uttaket på siden, som altså ligger litt over bunnen (like over buen i karet), benyttes ved sirkulasjon under mesk, under kjøling når pumpen henter vørter og når vørter pumpes over i gjæringskar. Da må uttaket ligge litt høyere for at humle og trub skal ligge igjen i bunn under uttaket.

      Hvis du tenker på hull til varmelementene, så er grunnen at det er viktig at disse kommer lavest mulig i karet. I skyllevannskaret er dette for å kunne varme opp mindre mengder vann (slik at ikke elementene ligger over vannflaten) om det skulle være behov for det. I kokekaret er det i tillegg viktig å få elementene så lavt så mulig på grunn av silkorgen. Jo høyere elementene står, desto høyere må silkorgen henge og dermed blir det mer dødrom under korgen.

      Styringsskapet vårt består blant annet av en PID, så det er ikke enten/eller. Styringsskapet er jo egentlig bare for å samle all elektronikken i et oversiktlig skap. Det består av

      – en pid som styrer det første varmelementet i kokekaret
      – en STC1000 som styrer varmelementet i skyllevannskaret (ikke behov for PID her)
      – potmeter for å regulere effekten (0-100%) på varmelementet i skyllevannskaret
      – potmeter for å regulere effekten (0-100%) på det andre varmelementet i kokekaret (brukes under oppkok for å unngå at det koker over)
      – brytere for alle 3 varmelementer
      – bryter for å slå av og på pumpen

      Skapet er altså bare for å unngå å lage egne små, løse bokser for alt dette. Ryddig å ha det samlet på en «tavle». Jeg finner ikke lenken til eksakt den PID’en vi kjøpte, men det er en SESTOS-pid, og det er mange tilbydere. Og de selges ofte sammen med SSR og temperaturprobe. F.eks. denne: http://www.ebay.co.uk/itm/220907266205. Pass på at den er 220 volt og at SSR’en takler høy nok spenning (jeg tror våre takler 25 amper).

      Lykke til med b(r)yggingen!

  5. Bjarte F

    Hei og takk for fantastisk god forklaring!
    Har allerede bestilt PID, D1S-VR-220 med SSR og temp. sensor på ebay.
    Et par siste spm er om dere brukte den medfølgende temp. kontroll eller kjøpte dere utenom? Ser flere som skriver at den medfølgende temp. sensor ikke har samme gjenger som blir brukt i Norge.
    En annen ting er de potmeterene/effektregulatorene, hvor kjøpte dere disse? Hva heter de?

    Takk for hjelpen!

    1. Ørnegård Post author

      Hei igjen! Lenge siden vi gjorde disse innkjøpene, men vi kjøpte sensor utenom, ja. Jeg ser i kjøpshistorikken min på ebay at vi kjøpte følgende: «RTD Pt100 ohm Probe Sensor L 50mm PT NPT 1/2» Thread with Insulation Lead Wire (370727470840)» (akkurat den «listingen» er tatt bort slik jeg ikke har direktelenke . Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på dette siden vi satte det opp og ikke har jeg voldsom god snøring på det heller (vi har en ingeniør på laget). Men om jeg forstår det rett så er sensoren som følger med en k-type og det er ikke like bra som en pt100-type (som f.eks. denne som er lik den vi kjøpte). Gjentetyper og sånn er jeg heller ikke særlig stødig på. Vi kjøpte et t-ledd fra morebeer.com og sensoren passet i dette, i allefall med rikelig gjengetape 🙂

      Potmeterne kjøpte vi hos wonderco_buy på ebay. Dette søket tar deg rett de rette produktene til selgeren og jeg ser at det første treffet er det vi kjøpte. Men du trenger sikkert en heatsink i tillegg og da er kanskje andre treffet på listen et godt alternativ.

  6. Karl Eric

    Hei! Vi ønsker å oppgradere vårt bryggeutstyr, og har fått tak i varmtvannsbereder vi kan bruke. Og vi ser til deres oppsett når vi skal bygge, det ser veldig bra ut! 🙂

    Men et par spørsmål;
    1) er det noe dere ville gjort annerledes dersom dere skulle bygget på nytt, f.eks. røropplegg, varmeelement, uttak, etc?
    2) hva er minste praktiske volum dere kan brygge?

    Mvh oss i Sørsia Nanobryggeri.

    1. Ørnegård Post author

      Hei!

      Noen ting vi kanskje ville gjort annerledes:
      – større dumpventil (det går sakte å få ut vaskevannet)
      – Mer watt i kokekaret (løst nå med en dyppvarmer) for å redusere tiden det tar å varme opp meskevann og få vørteren til å koke

      Vi har ikke erfaring med å brygge små volum 🙂 For oss er det å finne tid til brygging det som begrenser oss. Så når vi først brygger, så forsøker vi å brygge så mye som mulig. Men når det er sagt, så vet vi at bryggeriet også har en nedre begrensning. Og hovedproblemet er vel at det ligger 20 liter vørter under meskekaret (i buen av berederen). Disse 20 literne må du plusse på i beregningen av mengden meskevann og da kan det fort bli litt mye vann i forhold til mengden malt (tynn mesk) og lite vann til skylling. Men vi har aldri finregnet på dette – kanskje det ville være mulig å brygge 25-30 liter om en gjorde en såkalt no-sparge (meske med alt vannet – uten skyllevann).

      Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*