Tørrhumling av batch #27
Kort innlegg om tørrhumling og lesson learnt.
For en ukes tid siden tørrhumlet vi batch #27 – en dobbel IPA. Tørrhumling foregår ved å fylle en tøypose med tørket humle (hel blomst) og en eller annen form for vekt slik at posen synker i gjæringskaret. Dette er nødvendig for at mest mulig av humlen skal få mest mulig kontakt med vørteren – slik at mest mulig smak og aroma kan trekkes ut fra humlen.
Som vekter valgte vi rett og slett klinkekuler. Disse er lett å rengjøre (koke dem) og de er lett tilgjengelig for småbarnsforeldre.
Problemet var bare at vi ikke brukte nok klinkekuler. I kveld skulle vi gjøre andre tørrhumlingsrunde og finner da posene fra forrige gang flytende som dupper i vørteren. Sannsynligvis har ikke 70-80 % av humlen en gang vært i kontakt med vørteren.
Neste gang bruker vi slike som vekter:
- Batch #27 – DIPA
- IPA’en er kommet på flasker
Dere trenger ikke å bruke humleposer heller. Bare sleng dem rett oppi.
Hvordan blir det da med omstikking og bruk av autohevert? Ligger ikke humlen å flyter i hele dunken med fare for å tette heverten?
Har lest en plass at det overhodet ikke bør komme «karbonjern» i ølet, det skal være næringsmiddel plast, glass eller rustfritt.. Skjer vistnok en kjemisk reaksjon med metall som ruster…
Takk for tips! Har også fått tips om å bare la humlen gå rett i karet uten noen form for søkke.