Tapping av Batch #29 – CAPA

By Ørnegård 10. desember 2013 Generelt No Comments

Søndag 8. desember var det tid for å tappe ølet som vi brygget den 24. november, Batch #29 – CAPA. Dette er et øl som vi har laget to ganger tidligere (Batch #24 og Batch #26) og som vi er svært fornøyd med. En frisk amerikansk pale ale, velhumlet slik at det grenser mot IPA – men likevel svært lettdrikkelig.

Tappingen gikk greit. Det ble tappet 209 0,33 flasker og FG ble målt til 1.008 (OG var .1047). Dette gir en utgjæringsgrad på hele 82% – noe som er nesten litt urovekkende høyt. Vi krysser fingrene for at det ikke har vært noe annet enn gjæren i bøttene som har spist sukker. Ølet blir altså ca. 5%.

Ølet står nå og koser seg på ca. 20 grader for karbonering.

For første gang tok vi vare på gjæren fra en av gjæringsbøttene med tanke på å få denne vasket og senere gjenbrukt i neste brygg. Vi hadde på forhånd

kokt og avkjølt ca. 1,5 liter vann
vasket og desinfisert et 2-3 liters norgesglass

Vannet ble helt i gjæringsdunken etter at ølet var tappet ut. Vannet ble brukt til å løse opp gjæringskaken. Når all gjæren var løst opp i vannet ble det hele helt over på norgesglasset og glasset satt bort i kjøleskapet.

Dagen etter hadde innholdet i glasse bunnfelt. Da var det en klar og øllignende veske over gjæren og bunnfallet i glasset. Dette ble slått ut. Deretter ble det tilsatt ca. 1,5 liter kokt og avkjølt vann på nytt og det ble ristet godt. Etter ca. 30 minutter hadde all humlen og proteinrester bunnfelt mens gjæren fortsatt var i «suspensjon» – det vil si oppløst i vannet. Da er det mulig å helle gjæren over i et nytt glass og på denne måten etterlate bunnfallet i det første glasset.

Væsken (som nå inneholder gjæren) får deretter stå i ro i nye 20-30 minutter til det på ny har dannet seg et (denne gangen mye tynnere) lag med bunnfall. Når en da heller væsken med gjæren over i det første (i mellomtiden vasket og desinfiserte) glasset, så har man en væske som inneholder nesten bare gjær. Dette glasset setter man kjølig til man skal bruke det.

Ganske enkelt. I allefall er det ganske enkelt dersom det viser seg at dette har blitt gjort uten feil og fare for infeksjoner. Tiden vil vise. Planen er å bruke det i en eller to gjæringsbøtter på neste brygg.

I ettertid ser vi at vi kanske har gjort en tabbe. Vi ventet til dagen etter med å utføre selve vaskingen av gjæren. Da hadde all humlen og andre avfallstoffer bunnfelt. Og det var en fin gjærkake oppå dette bunnfallet. Over der igjen var det en brun veske. Denne brune vesken ble helt av og deretter tilsatte vi kokt og avkjølt vann. Denne brune vesken innehold antageligvis en god del gjær. All gjæren bruker 4-5 dager på å bunnfelle og glasset vårt hadde bare stått ett døgn. Altså helte vi nok en del gjær rett i vasken.

Den første operasjonen med å helle av den brune vesken og deretter tilsette kokt og avkjølt vann er altså ikke nødvendig – og fører til man heller ut mye gjær.

Bilder fra tapping og gjærvasking: